|
Fredag 19. januar 2007 var bager , sovepose og jaktsekk pakket og klar til avreise .
Kl. 11.00 satte vi oss i bilen for å starte turen nord / øst mot Sverige. Vi holder til i Kvinesdal som ligger helt på sydspissen av Norge.
Første stopp på stedet var Eiken , ca en halv times kjøring fra oss . Der skulle vi hente vår drevervenn Arne Neset og hans NJCH Brynsåsens Ronja . Eiken er ei nabobygd til Kvinesdal , og ligger ca 30 min. kjøring fra bygda vår.
Siden han er alene som aktiv i drevermiljøet derfra , er han emigrert til til Kvinesdal når det gjelder det å dyrke dreverinteressen sin .
Da var reisefølge klart , og den lange reisen kunne begynne .
Følgende ekvipasjer skulle reise .
Njch Brynsåsens Ronja og Arne Neset
Njch Nuch Such Hærkilas Lina III og Odd Åge Stakkeland
Filipgårdens Bella og Bjørn Tore Eikeland
Ronja og Kjetil Moland
Første mål for reisen var ferjen Sandefjord / Strømstad som hadde avgang 16.30. Vi regner ca 4 timer dit. Siste bil om bord på ferjen var selvfølgelig Bjørn Tore og Odd Åge . De timet det sånn at baugporten på båten , omtrent slo av lakken på bakluken i deres bil der de gled ombord i siste sekund. :-)
Overfarten var satt til 2,5 timer , og de timene ble slått ihjel med at vi tok oss et måltid i restaurant og en tur i tax-free sjappa.
Arne hadde fått med seg handleliste fra kona hans på diverse parfyme . Han viste sin ekspertise i dette faget , ved å fylle korgen sin.
Det primære målet for reisen var Dals Långed i Dalsland . Det samme stedet hvor jeg hentet tispen min Ronja, som er etter Dalslandhundene SJCH NJCH Majbergets Lisa og SJCH Vinbergets Bamse . Oppdretteren for Ronja og eier av Lisa hadde ordnet dommere og terreng for to dagers start . Hans navn er Gøran Magnusson er kommisare i Dalsland Dreverklubb. Han hadde gjort en kjempejobb med å skaffe dommere og flotte terrenger på kort varsel.
Det var omtrent like krevende som å ordne en SP-prøve med 8 startende , for vi fikk forskjellige terreng og dommere hver dag . Ja foruten at Gøran selv dømte begge dager.
Base for turen var Laxsjøn Camping som ligger i Dals Långed. Vi ankom ca kl 21.15. Dals Långed ligger forresten ca 1 t og 15 min kjøring fra Strømstad.
Og undertegnede viste kartlesing av klasse som ville fått Phil Mills ( Kartleser til Petter Solberg ) til å blekne i skyggen :-)
Vi hadde booket ei hytte av enkel , men helt grei standard.
Gøran kom opp på hytten vår for kort briefing, og en hyggelig dreverprat.
Lør 20. januar
Vi stod opp rundt klokken 6 da vi hadde god tid. Ingen hadde lenger kjøring enn ca et kvarter fra basen til terreng.
Da jeg reiste trodde jeg ikke at jeg fikk bruk for en sovepose som tålte mer enn ti minus . Men etter å ha havnet på rom sammen med en eikdøl med eskimoblod i årene angret jeg . Det ble seks timer med hakking av tenner, etter at Arne insisterte på å ha oppe vinduet om natten. Selv har jeg på varme på hjemme.
Etter en god frokost gjorde vi siste sjekk på utstyr og dro ut for å møte dommere . De møtte oss på campingplassen vi bodde på . Vi ble presentert for dommerene , og gjorde oss klar til å dra ut.
Selv skulle jeg til et terreng i nærheten av Billingsfors.
Det ble fot ca 100 meter fra der vi hadde parkert bilen og kl 08.00 slapp jeg Ronja . Hun tok ut som en rakett , og jeg sa til dommer at om 2-5 minutter går losen . Det gikk 15 minutt . Et uttak som bekreftet det vi skimtet og hørte. Dyrene reiste før hun kom helt inn på de , og han fikk ikke høre det artige uttaket hun pleier å ha. Hun er helt stille på fot og skriker dem ut. Allikevel turer de bra for henne , selv om litt støting kunne vært ønskelig på rådyr.
Hun jaget meget bra og hadde god kontakt med rådyret. Det gikk tre runder på en plass før det drog ut mot der hun hadde tatt opp. Terrenget var kjempefint , men grunnet at de ikke var noen høyder og svært tett skog , så måtte dommer henge på for å høre losen. Ikke gunstig på knaseføre , men må man så må man.
Etter ca 65 min ble det stopp . Jeg vet ikke hva som skjedde , men det endte med kobling da jeg ikke ville kaste bort mer tid på det. 2. rå var da i boks .
Vi gikk så tilbake mot bilen for å gå på andre siden .
Da vi kom til bilen markerte Ronja i band , og det var nesten så hun begynte losen . Her hadde det passert dyr for kun få minutter siden. Sannsynligvis dyr som hadde byttet plass i terreng under 1. losen. Jeg slapp og hun begynte å støte umiddelbart. Etter få minutter beskrek hun og de neste minuttene pisket hun rådyret. Sannsynligvis en killing , da vi så ei geit i skogen ca 100 meter fra uttak. Det gikk veldig bra , men så dro losen nedover mot sentrum av Billingsfors. Dommer smilte og sa at vi må raske på etter . Dyret hadde passert mellom et gatekjøkken og en kinarestaurant i Billingsfors Sentrum . Ned mot en jernbanen og dreiet utover mot bebyggelse. Jeg stod med peiler i neven da en bil blåste med hornet. I framsete av bilen satt Ronja som om ingenting hadde skjedd. Høflig takket jeg bilfører som selv var jeger og hundemann for gesten med å passe på henne. Vi løp opp igjen mot bil , men bestemte meg for å ikke slippe på geit, i tilfelle den tok samme veien.
Jeg spurte dommer om det hadde skjedd før og det bekreftet han ! Det samme gjorde Gøran som selv hadde opplevd det.
En 5 minutters biltur lenger inn i terreng ble brått stoppet av et tre som hadde veltet i uværet. Vi fant en grei plass i skogkanten til bilen og gikk siste bit. Vi satte oss ved ei hytte for å spise , og Ronja ble sluppet for 3. gang . Det gikk ca 5 minutter så beskrek hun ut to dyr som passerte på ca 50 meter i høy hastighet.
Vinden økte i styrke så vi måtte henge på for å høre losen. Dyrene gikk ut , men kom snart tilbake til uttak. De turet veldig fint og de flyttet seg bit for bit ifra oss. Vi brukte vinden bra så ikke dyrene ble støkket. Jeg hadde 19 minutter fra losen der Ronja ble koplet i sentrum til gode på denne losen. Det er slik hvis en må kople når det er fare for hundens liv . Da får en lostiden fra forrige los med til neste los .
Uansett så gikk det meget bra. Det ble et lite opphold da Ronja måtte rundt ei svær grøft som var fylt med vann . Men tror ikke det ble noterbart en gang .
Dommer ga meg koplingsordre , og jeg begynte å løpe inn mot henne. Vi hadde hele tiden gått rolig etter henne for å høre los så det var ikke langt for å få koplet henne ! Vi hoppet over trær som vitner om hvilket utrolig vær de har hatt i Sverige. Strømlinjer og trær lå nede over alt .
Uansett så fikk jeg koplet ca 20 minutter etter at koplingsordre ble gitt. På løpan som det heter i Sverige :-)
Da var status for dagen 1.+ 2. rå
Vi speidet litt rundt for å se etter nytt sted å slippe og en høy kolle skilte seg raskt ut. Vindstyrken steg , så jeg visste at det ville bli mye løping hvis hun tok opp igjen.
Det var mye turgåere i terrenget , noe som var bra i forhold til vinden og at dyrene var vant med folk. Dommer traff en bekjent og jeg bestemte meg for å slippe der vi stod. Hun har et bra søk, men det momentet hadde hun ikke fått vist da hun hver gang hadde fot umiddelbar etter slipp.
Mens vi stod der og kikket opp mot kollen sier dommeren at han tror han så et rådyr. Jeg kikket samme veien , men kunne ikke bekrefte det han sa. Ærlig talt trodde jeg ikke helt på han . Men det viste seg at hans sanser var bedre en mine. Ronja passerte oss da vi satt på stolsekkene og losen startet.
Det gikk noe veldig og dyret buktet veldig fint. Vi hørte losen svingte , og vi fant ut at toppen foran oss måtte bestiges. Da vi rundlet toppen ble vi møtt av en vegg . En vanvittig vind og snø som pisket oss i ansiktet. Den anmeldte snøstormen kom uheldigvis for meg etter kun 20 min los og ble svært pessimist med tanke på ny premielos. Losen kom opp mot oss . Rådyret som turet fantastisk trangt passerte oss på 60 meter. Denne gangen pekte jeg på dyret for dommeren . :-)
Da Ronja kom opp 3 minutter etter fikk hun tap , noe som ikke forkommer under vanlige forhold på et slikt sted som det . Dommer spurte hva jeg ville gjøre da jeg hadde nok tid ute i skogen. Jeg sa at jeg ville la henne prøve å løse dette tapet og se om det kan gå. Hun fant igjen streng og jaget dårlig i 200 meter , og nytt tap. Da sa jeg til dommer at detter kommer til å gå dårlig . Hun ble koplet på tap , og jeg var skuffet .
Tror med sikkerhet at det hadde blitt en 1. rå under vanlige forhold , da dyret var svært medgjørlig . I tillegg hadde jeg planlagt å bruke siste losen til å teste momenter som søk , og at hun selvstendig la av . Dette måtte til for å evt. få et D-cert
D- certet var et mål med turen . Men en kan ikke være misfornøyd med 1.+ 2. rå sånn som dagen utartet seg . Fikk ca 44 egenskapspoeng , med et lite forbehold da dommerkollegiet ikke er holdt. Uansett viser dette at D-cert er innefor rekkevidde med mer tur.
Da status for dagen ble gjort opp for alle ekvipasjene så hadde .
Filipgårdens Bella fått 1. rå .
Hærkilas Lina III fikk 2. rå .
Brynsåsens Ronja hadde 75 minutter på ukjent da ikke dyr ble observert. Men eier visste at det var hare . Ikke ofte det blir gjentak med beskrik i einerkratt på rådyr . :-)
Ronja fikk 1. + 2 . rå
Brynsåsens Ronja og Hærkilas Lina III stod begge for det svenske jakt championatet. Men det ble desverre ikke klaff dag 1.
Søndag 21. januar.
Som nevnt ovenfor snødde deg bra på lørdag , og det kom ca 10 centimeter frem til 07.00 søndag morgen.
Odd Åge Stakkeland og Hærkilas Lina III skulle kjøre ca 6 mil til Backefors for å starte i et bra terreng. Han reiste derfor litt før oss andre.
Bjørn Tore Eikeland og Filipgårdens Bella skulle ikke så langt fra basen vår .
Arne Neset og Brynsåsens Ronja skulle jage i nabo terrenget hvor jeg var . Det til Arne var et meget bra rådyrterreng som skulle sikre championatet for han,
Jeg gledet meg da Gøran Magnusson meddelte over min dommers jaktradio, at Brynsåsens Ronja hadde tatt opp rådyr umiddelbart. Da regnet jeg med at det svenske jaktchampionatet var i boks for hans del.
Mitt terreng på søndagen fikk jeg beskjed om at det var veldig lite rådyr i grunnet gaupens herjinger. Men innslag av tyskerhare var det. Og det var det jeg ville på søndag . Prøve på en hare for det svenske jaktchampionatet.
Men visste det ville bli vanskelig å få opp hare etter nattens snøfall. Vi fant spor etter en hare men det var ikke lukt i disse . Ronja jobbet iherdig og fant etter hvert fot av en tyskerhare . Etter 1. time 15 minutter var losen et faktum . Uttak med beskrik , og for ei jakt dette skulle vise seg å bli. Jeg hadde aldri sett en tyskerhare , og langt mindre jaget på en . Så kan vel si at spenningsnivået var på topp . Hun hylte etter haren over en kolle og såg haren som løp over jordet. Det ljomet i terrenget. Haren rundlet et hus og løp tilbake mot uttak. Ble et opphold i los , men ikke lenge før hun hadde gang på den igjen. Vi satte oss på en kolle midt i , og det gikk ikke lenge før vi observerte haren der vi hadde parkert bilen. Den løp ned veien for så og snu tilbake i sine spor og hoppet inn på et jorde. Ronja gikk fem på , men ble stille da luktstrengen opphørte. Etter et lite minutt fant hun avhoppet og fortsatte losen. .
Som mange vet så liker tyskerhare å løpe i vei , og denne var intet unntak . Den løp rolig i veien og passert mellom hus på en vei som til vanlig er asfaltert , men nå var den isbelagt. Vi så haren hele tiden . Den fulgte veien slavisk . Løp til og med på rett side av vei , så tyskerharene kan trafikkreglene. :-)
Ronja jaget med et tett mål inne i skogen . Men forståelig nok gikk det ikke like bra på vei . Hun fulgte greit på og bygget losminutter.
Heldigvis så er Ronja helt stille på tap og fot , for det ville vært utrolig lett for dommer å arrestere hunden hvis den hadde vært for løs.
Losen gikk greit i 65 minutter så ble det tap rett ved et hus. Det gikk ei stund , vil tippe ca 30 minutter hvor jeg kjente nervene kom . Skulle jeg komme hit , men ikke lenger !?
Jeg stod ca 100 meter fra da jeg så haren reise , og ikke lenge etter kom Ronja i full vigør etter . Jeg smilte rimelig bredt kan en si . Losen gikk heldigvis inn i skogen , mot der uttak hadde vært . Da roet jeg meg og var ganske sikker at dette ville gå veien. Haren kom igjen ut der bilen stod parkert . Denne gang fulgte den veien , og prøvde ikke gjøre noe avhopp. Dommer sa at nå kan du prøve å kalle inn hunden av losen . Men for å gjøre en lang historie kort , ble Ronja koplat på løpan som svenskene pleier å si det . :-) :-)
Dommer gratulerte meg med SJCH og 1. hare . Kan bekrefte at Husse var fornøyd . Ronja hun skjønte ikke hva hun hadde gjort , og hadde helst sett at den stolte eier som bar henne på gullstol skulle slippe henne etter PUS !!
Da var det bare ta med Ronja på et nytt sted og slippe på nytt. Hun måtte være løs en tid til . Med en gang tiden var passert koplet jeg henne og avbrøt prøven som SJCH . Tilleggslos på rå var aldri aktuelt !! ;-)
Gøran hadde gitt beskjed om at Arne og Brynsåsens Ronja hadde en 1. premie og snart koplingsordre på neste 1. premie los. Hans SJCH var i boks . På vei ut av terreng kunne han hatt ny los på nye spor , men ville heller ikke risikere det nyervervede championatet !
NJCH SJCH Brynsåsens Ronja
Filipgårdens Bella hadde ikke helt dagen da et rådyr drog ut , og hunden la selv av. En kjempe egenskap er det uansett selv om det ikke ble premielos av det.
Hærkilas Lina III hadde også en rådyrlos som varte i ca 30 minutter. Men seint på dagen fikk hun ut en tyskerhare som hun drev til 1. premie. Og i siste time fikk hun sitt 4 championat .
NDCH SDCH Hærkilas Lina III
Oppsummering etter turen :
NJCH Brynsåsens Ronja fikk 1+1 rå og dermed SJCH
NJCH NUCH SUCH Hærkilas Lina III 2. rå og 1. hare og dermed SJCH
Filipgården Bella 1. rå
Ronja 1. + 2. rå og 1. hare og dermed NJCH og SJCH
Vil igjen få lov å takke kommisare i Dalsland Dreverklubb Gøran Magnusson for en kjempejobb . Terrenger og dommere var helt topp . Hvis noen lurer på å melde seg inn i en svensk Dreverklubb så kan Dalsland Dreverklubb anbefales på det varmeste !
Hjemturen gikk forståelig greit . Men ferjen Strømstad / Sandefjord var full så kvoten ble ikke med hjem i sekken .
Tusen Takk til Gøran Magnusson , dommere og Dalsland Dreverklubb for å ha gitt oss en meget minneverdig tur !!
Hilsen Kjetil Moland
|